I fellesskap krever vi tilbake makten over vår verdens fremtid
Ei internasjonal rørsle for ein demokratisk kontroll over finansmarknadene og
institusjonane deira.
For ei samling av motstanden mot nyliberalismen.
Den
internasjonale rørsla ATTAC vart etablert under eit internasjonalt møte
i Paris 11. og 12. desember 1998 etter invitasjon frå den franske
ATTAC-foreininga (1). Eit titals land var representerte, frå Afrika,
Latin-Amerika, Asia og Europa, i tillegg til ei rekkje nettverk og
samarbeidsgrupper (2). Det
var den gongen snakk om eit første arbeidsmøte med klart avgrensa målsetjing:
å sondere utsiktene til samarbeid og felles aksjonar i 1999 for å kunne
presentere presise framlegg for alle dei interesserte partane.
Dette
møtet gav høve til ein første kollektiv kontakt, som viste seg å vere
svært positiv. Drøftingane mellom delegasjonane var fruktbare og gjorde
det faktisk mogleg for oss å få presisert den generelle ramma for
innsatsen vår og å definere enkelte konkrete framlegg. Delegasjonane som
tok del i møtet i desember 1998, fekk så høve til å diskutere vidare i
sine respektive heimland og å stadfeste sitt vidare engasjement i
samarbeidsprosjektet. Det er dette prosjektet vi i dag vil presentere
gjennom denne teksten som er sendt til alle organisasjonane, nettverka og
individa som vi har kome i kontakt med etter skipinga av foreininga vår.
I.
Tre målsetjingar.
Samlinga
i desember 1998 gav høve til ei nærmare fastsetjing av tre hovudmålsetjingar:
1
- Lanseringa av den internasjonale ATTAC-rørsla: "Internasjonal rørsle
for ein demokratisk kontroll over finansmarknadene og institusjonane
deira".
Den
politiske plattforma til denne internasjonale rørsla vart diskutert og
forbetra under det første møtet, og ei arbeidsgruppe fullførde arbeidet
i desember 1998. Lat oss med ein gong understreke at denne plattforma kan
underskrivast både av organisasjonar som vedtek å knyte seg direkte til
prosjektet, og av dei som ynskjer eit samarbeid utan å vere formelt
tilslutta.
2
- Utvidinga av den politikken som alt er i gang for å samle kreftene til
dei ulike nettverka som, kvar på sitt område, slåss mot den
nyliberalistiske politikken og konsekvensane av den.
Alle
initiativ er derfor tenkte å styrkje banda mellom desse nettverka og å
forsterke ei samlande utvikling - med snøballeffekt - i eit langsiktig
perspektiv. Dette var tilfelle i slutten av januar 1999 under "Autre
Davos" (Eit anna Davos), eit initiativ organisert av fleire nettverk.
Denne utviklinga bør ha blitt forsterka under den internasjonale
konferansen som vart halden i Paris 24. -26. juni 1999, der vi spelte ei
aktiv rolle.
3
- Behovet for å få til - noko alle er opptekne av - ein debatt som
engasjerer og involverer så mange som mogleg, og ei meir effektiv
formidling av informasjon.
Det
handlar like mykje om å utvikle vår eiga forståing for ein
internasjonal situasjon i rask utvikling som å få presisert alternativa
og å informere, for slik å gi dei sosiale rørslene reiskapar både til
analyse og praktisk handling.
II.
Den internasjonale rørsla.
Samlinga
i desember 1998 merkte seg den dynamiske utviklinga som skjer
internasjonalt. I fleire land (3) er organisasjonar som liknar på ATTAC
Frankrike i ferd med å bli stifta, kvar med sine nasjonale særdrag.
Elles utviklar det seg eit regulært samarbeid med andre rørsler som
arbeider mot den nyliberalistiske politikken og dei konsekvensane denne
har for samfunn og miljø.
Opprettinga
av "Den internasjonale rørsla for ein demokratisk kontroll over
finansmarknadene og institusjonane deira" kjem som eit svar på denne
dynamiske utviklinga. Med den nemnde politiske plattforma som referanse
vil rørsla byggje seg opp som eit nettverk utan "hierarkiske"
strukturar eller geografiske "sentra". Rørsla vil vere
pluralistisk og finne styrke i mangfaldet som dei deltakande gruppene og
medlemene utgjer. Det vil bli lagt vekt på å få til felles aksjonar,
utan at handlingsfridomen til kvar einskild dermed på nokon måte blir
avgrensa. Rørsla har som mål å forsterke, knyte saman og samordne
internasjonalt den politiske aktiviteten til partnarane som kjenner seg
igjen i ATTAC-plattforma. På same måten ynskjer ein å forsterke
samarbeidet med alle andre nettverk som har liknande politiske mål for
sitt arbeid.
Den
internasjonale rørsla vår burde kunne knyte saman svært mange og
varierte partnarar i mange land og verdsdelar: samarbeidsgrupper og
koalisjonar, fagforeiningar, solidaritetskomitear, foreiningar og
frivillige organisasjonar (NGO-ar), nettverk av organisasjonar og
einskildpersonar, presseorgan og forskingsinstitutt m.m. Ei slik oppgåve
kan ikkje løysast av eit sentralt sekretariat (det krev for store økonomiske
ressursar og er også i strid med dei demokratiske ambisjonane våre) med
tradisjonelle kommunikasjonsmetodar (som tek for lang tid og er for dyre).
På
grunn av dette må vi ty til dei løysingane som elektronisk post og
Internett opnar for. Vi veit at ein del av våre partnarar ikkje er
direkte knytta til nettet. Vi vil derfor så langt råd er sende post på
tradisjonelt vis til desse, men slik situasjonen er no, vil dette ikkje
kunne bli like jamleg. I kvart land må derfor dei av partnarane våre som
er knytte til Internett, prøve å spreie informasjonen til dei utan
tilgang til denne informasjonskanalen.
III.
Samarbeid mellom ulike nettverk.
Spørsmålet
om skattlegging av kapitalen og om demokratisk kontroll med
finansmarknadene har kome opp med fornya styrke etter den openlyse krisa i
juli 1997. Det som likevel kom tydeleg fram under samlinga i desember då
hendingane vart oppsummerte og stoda beskriven, var at motstanden i dei
ulike landa mot den nyliberalistiske politikken konsentrerer seg om ulike
mål og prioriteringar, som ikkje alltid er dei same, f.eks. IMFs
strukturtilpassingsprogram, den tyngjande offentlege eller private gjelda,
opprettinga av internasjonale avtalar av typen NAFTA eller MAI, WTO, den
ubalanserte handelen mellom Nord og Sør osv.
Den
internasjonale rørsla ATTAC har ikkje som mål å kome i staden for denne
varierte verksemda. Vi ynskjer å samarbeide med dei eksisterande
nettverka for å fremje ei samordning av dei folkelege og demokratiske
mobiliseringane. For det er takka vere ei slik samordning av innsatsen at
vi kan stå fram som ei viktig motstandskraft med reelle alternativ til
den nyliberalistiske globaliseringa og på den måten endre kursen på den
utviklinga vi no ser. Konferansen 24. -26. juni trur vi var eit viktig
steg i den retninga.
IV.
Kollektiv refleksjon og aktiv informasjon.
Ein
informasjon som når vidare ut og meir kollektiv innsats. Dette doble
kravet vart sterkt uttrykt under samlinga i desember 1998. For vi må avgjort forbetre oss både når det gjeld sjølve
analysen (f.eks. når det gjeld utviklinga i det internasjonale
finanssystemet) og når det gjeld utmeislinga av alternativa. Vi må også
medverke til å informere opinionen betre og gi betre analyseverktøy og
handlingsreiskapar til dei sosiale rørslene. Under samlinga vart ein heil
serie ulike tema tekne opp, som alle fortener utdjuping i tida som kjem.
Og vi vil kome attende til dei seinare.
Informasjon
og utviklingsarbeid. ATTAC Frankrike er særskilt interessert i desse områda,
ettersom presseorgan var med på skipinga og foreininga har sett saman eit
fagråd. For det gjeld også å sikra seg ein sterk motekspertise for å møte
den dominerande argumentasjonen.
I
dette perspektivet blir det knytt kontaktar i ulike land med
publikasjonar, fagfolk på universiteta eller institutt utanfor
universiteta, som alle vil stille forsking og kunnskapar
til rådvelde for dei sosiale rørslene. Det internasjonale
nettverket som vi etablerer bør, saman med bruken av Internett, lette
dette arbeidet.
Vi
vil seinare kome attende til dei ulike tema som kom fram under samlinga i
desember 1998.
Samlinga
i desember 1998 opna nye perspektiv. Framtida til "Den internasjonale
rørsla for ein demokratisk kontroll over finansmarknadene og
institusjonane deira" vil frå no av vere avhengig av kvar og ein av
oss.
Den
internasjonale gruppa i ATTAC (Frankrike).
1.
Association pour une Taxation des Transactions Financières d'Aide
aux Citoyens. ATTAC vart skipa i juni 1998 av ulike presseorgan,
fagforeiningar, lag og einskildpersonar. Foreininga tel også, nokre få månader
etter skipinga, rundt 6000 individuelle medlemer. Dei fleste av dykk
kjenner til oss frå før, men vi sender gjerne diverse dokument - også
tilgjengelege på internettsida vår:
<http://attac.org>.
2.
Følgjande land og organisasjonar var representerte på samlinga
11-12 desember 1998: Brasil, Mexico, Sør-Korea, Filippinane, Senegal,
Belgia, Italia, Sveits, Finland, Frankrike; Action mondiale des peuples,
Coordination contre l'AMI, Forum pour les alternatives og nettverket
Saprin. På grunn av kommunikasjonsproblem og andre praktiske hindringar
kunne ikkje representantane frå Malaysia, Marokko, Russland og ein av dei
filippinske representantane møte som planlagt.
3.
Dette gjeld først og fremst i Belgia, Brasil, Canada og Quebec, Sør-Korea,
Spania, Italia og Sveits.
Til
dette dokumentet høyrer det to vedlegg:
- Den elektroniske postadressa : <transattac@attac.org>
- Fagrådet i ATTAC:<cs@attac.org>
VEDLEGG
1: <transattac@attac.org>
Ei
særskild e-postadresse er laga for den globale kommunikasjonen til den internasjonale rørsla
vår: <transattac@attac.org>.
Denne
adressa skal gjere oss i stand til effektivt å arbeide saman. Ho er
derfor ikkje open for alle. Berre partnarane i rørsla, retteleg
innskrivne på lista, kan sende og motta meldingar via
<transattac@attac.org>. Alle meldingane som kjem inn på denne
adressa, blir straks distribuerte til partnarane som står på lista.
Dette gir ein svært rask og økonomisk kommunikasjon for meldingar som
skal distribuerast til alle. Dette sikrar også alle på lista eit godt
demokratisk innsyn.
Vi
vil også opplyse om e-postadressene til ATTACs partnarar, noko som vil
lette dei "horisontale" utvekslingane, mellom to eller fleire
partnarar, av meldingar som ikkje gjeld alle.
For
at denne kommunikasjonsforma skal fungera best mogleg, vil det vere bra om
ei enkelt e-postadresse tener som kollektivt knutepunkt i kvart
land (eller i kvart internasjonale nettverk knytt til ATTAC).
I
Frankrike for eksempel, vil ATTAC si internasjonale arbeidsgruppe ha <inter@attac.org>
som kollektiv adresse. Meldingar frå alle kantar kan sendast dit (det
er ikkje nødvendig å stå på ei liste for å kunne sende), og dei blir
automatisk distribuerte til alle medlemene i arbeidsgruppa (i alle fall
dei som har e-post) og til ATTACs sekretariat (dvs til foreininga sitt
kontor). I tillegg til å vere effektivt har dette systemet den
demokratiske fordelen at informasjonen går direkte til alle aktuelle
personar.
I
tillegg vil kvar medlem i den internasjonale arbeidsgruppa, innanfor ramma
av sine spesielle ansvarsområde (f.eks. kontakt med visse land), bruke si
eiga elektroniske adresse når det gjeld utvekslingar som berre gjeld dei
partnarane vedkommande har direkte kontakt med.
Elles
er ei mengd informasjons- og kommunikasjonskanalar etablerte av ATTAC
Frankrike. Visse elektroniske adresser gir høve til ei svært open
utveksling. Dei skil seg dermed frå <transattac@attac.org>, som er
reservert for den "interne" kommunikasjonen vår for å sikre
effektiviteten i arbeidet vårt. Internettsider med dokumentasjon på
ulike språk er på plass, og det er lagt ut lenkjer til ulike nasjonale
internettsider som høyrer til medlemer av den internasjonale rørsla
ATTAC. Det vil kome meir informasjon om dette seinare.
VEDLEGG
2: Fagrådet i ATTAC.
cs@attac.org
Fagrådet
har som føremål å produsere informasjon om forhold som gjeld
finansverda og å formidle denne informasjonen for å fremje og gjennomføre
tiltak av alle slag som kan bidra til at folk vinn tilbake makta som
finanskapitalen øver over det politiske, økonomiske, sosiale og
kulturelle livet i heile verda.
Fagrådet
er eit verkeleg forråd av fagfolk som kan stille opp ved folkemøte,
offentlege debattar og andre tilskipingar. Tematiske tekstsamlingar kan
bli bygde opp i tilknyting til bestemde tiltak. Slike tekstsamlingar vil
kunne bli omfattande og fungere som ein solid dokumentasjonsbase.
Studiane
som går i djupna og er meir langsiktige, har som føremål å klargjere
standpunkt og å bidra til å styrkje sambandet mellom organisasjonane som
har slutta seg til den internasjonale ATTAC-plattforma. Det dreiar seg om
eit organisert og varig samarbeid og ei internasjonal samordning av
tiltak.
Arbeidsgruppene
i fagrådet er etablerte. Dei har byrja arbeidet sitt frå eit
intellektuelt utgangspunkt, og frå dette skal dei gå vidare og arbeida
”i felten” ved å komme med konkrete framlegg som kan presenterast som
lovforslag i parlamentet. Synergien i arbeidsgruppene vil komme frå evna
deira til å foreine kreftene sine for å nå lenger enn kvar medlem kan
greie åleine. Dei lokale ATTAC-gruppene er direkte involverte i verksemda
til arbeidsgruppene.
Så
langt er følgjande grupper etablerte:
-
Avgifter i valutamarknadene
-
Kvitvasking av pengar, skatteparadis
-
Pensjonsfond
-
Private interessers kontroll over genressursane og bioteknologiane
Denne
lista er ikkje fullstendig, og andre grupper er i ferd med å bli danna.
Plattform for den internasjonale bevegelsen ATTAC
Odd Tarberg & Vidar Rekve