Traduction: Vidar Rekve

Perspektiver for felles handling og kamp 

1. Målsettingen med den internasjonale samlingen i juni 1999, som var organisert av ATTAC i samarbeid med CADTM, Coordination contre les clones de l’AMI, Forum mondial des alternatives og DAWN, var å bidra til en samordning av nettverk som arbeider på internasjonalt plan mot markedsdiktaturet. Nettverk som utvikler analyseverktøy og fremmer utvekslinger og felles tiltak i et samarbeid mellom bevegelser for politiske, sosiale og kulturelle rettigheter, kvinnebevegelser og fagforeninger fra ulike kontinenter.

2. Denne målsettingen er ikke utopisk. Stilt overfor den liberalistiske globaliseringens fremmarsj, støttet av regjeringer som ofte er de første til å motsette seg globaliseringen av demokratiet og menneskerettighetene, dreier det seg nå om å forberede og samordne motangrep og å knytte sammen kreftene som står for en annen tankegang. Suksessen til samlingen i Paris, etter vellykkede initiativ som kampanjene mot MAI og for sletting av u-landsgjelden, er i seg selv et tegn på denne forventningen: De mer enn 1200 deltakerne fra nesten 80 ulike land representerte bevegelser av svært ulik art.

3. Vi må spre kunnskap om og skape støtte for den mest betydningsfulle nasjonale og internasjonale motstanden mot og bekjempelsen av finansmarkedenes diktatur, særlig gjennom raskt mobiliserte kampanjer til støtte for de sosiale bevegelsene og forsvar for menneskerettighetene. Finansmarkedene, de internasjonale finansinstitusjonene, de transnasjonale selskapene og regjeringene som taler deres sak, må konfronteres med befolkningenes vilje, og vi må føre sammen kreftene og bevegelsene som uttrykker denne viljen i mange land.

   Overalt der det er mulig, vil vi samarbeide med nettverk og sosiale bevegelser som er motstandere av globaliseringen, både nasjonalt og internasjonalt. Dette samarbeidet og disse forbindelsene vil være grunnfestet i en demokratisk og solidarisk praksis. Vi oppfordrer særskilt til samarbeid med kvinnebevegelsene for at vår analyse og våre alternativ også kan formuleres fra et feministisk ståsted og med utgangspunkt i kvinners syn, uansett hvor de befinner seg i verden.

4. Den første anledningen er innledningen av en ny forhandlingsrunde - Tusenårsrunden – i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), med en ministerkonferanse som skal avholdes i Seattle (USA) fra 30. november til 3. desember 1999. Disse forhandlingene dreier seg ikke bare om en stadig mer omfattende liberalisering av verdenshandelen, men også om investeringer, offentlige markeder og konkurranse, tjenester (helse, utdanning, transport m.m.) og patent på liv. Det som avtegner seg er dermed langt mer enn en "MAI-klone": Det dreier seg om intet mindre enn de transnasjonale selskapenes herredømme over alle områder av menneskelivet. Det samme gjelder også andre kloner, for eksempel de bilaterale frihandelsavtalene mellom Den europeiske unionen og landene rundt Middelhavet, mellom Korea, Japan og USA og mellom Den europeiske unionen og Mexico, som innebærer at de politiske myndighetene underordnes interessene til "investorene" og handelsinteressene.

   Det er derfor på sin plass å lansere en internasjonal informasjons- og mobiliseringskampanje for å avvise alle avtaler som bryter med individets og befolkningenes rettigheter og hindrer en bærekraftig utvikling.

   Sammen med bevegelsene mot MAI og WTO mobiliserer vi fra sommeren 1999 for å kreve at Tusenårsrunden stanses og erstattes av en evalueringsrunde i WTO. I hvert land skal organisasjonene i det sivile samfunn foreta denne evalueringen gjennom en demokratisk debatt og folkelige rådslag der både arbeidernes fagorganisasjoner og de små og mellomstore bedriftene må spille en aktiv rolle. Vi forsvarer maktfordelingsprinsippet og krever derfor også at WTOs organ for behandling av tvistesaker avskaffes, fordi WTO der er både dommer og tiltalt. Dessuten må det startes en diskusjon omkring opprettelsen av en uavhengig internasjonal økonomisk domstol.

   Vi vil delta, over hele verden, under den internasjonale mobiliseringsuken som er berammet fra 12. oktober (kampdag mot den liberalistiske koloniseringen og nykoloniseringen) til 17. oktober 1999 (internasjonal kampdag mot nød). Blant de viktigste tiltakene er opprop til regjeringer og folkevalgte, og fordømming av de transnasjonale selskapenes strategier er et hovedelement. En internasjonal mobiliseringsdag med offentlige initiativ er fastsatt til Seattle-konferansens åpningsdag. Vår årvåkenhet vil bli opprettholdt så lenge WTO-forhandlingene varer.

5. Det andre temaet som samler oss: kampen for en skattlegging av finanstransaksjoner og et forbud mot skatteparadis. Det har nå åpnet seg en mulighet for oss, i første omgang i Europa, i og med at Finland, som har formannskapet i Den europeiske unionen i andre halvår 1999, er ett av de to landene (det andre er Canada) der de politiske myndighetene støtter en Tobin-avgift.

   I lys av dette vil et internasjonalt opprop bli utformet for de ulike verdensdelene, ikke minst rettet mot Den europeiske unionen, som i kraft av sin størrelse og økonomiske betydning er et naturlig sted å begynne med en skattlegging av spekulativ kapital. Dersom det etter denne kampanjen ikke er foreslått konkrete tiltak fra regjeringenes side, skal vi planlegge mer synlige mobiliseringer overalt der det er mulig å få dette til. I Europa kan det bli tale om en massedemonstrasjon i Brussel eller i Luxembourg våren 2000 for å kreve at skatteparadisene avskaffes gjennom bl.a. opphevelse av bankenes mulighet for hemmelighold, internasjonal jurisdiksjon eller en internasjonal straffedomstol.

6. Det tredje området for en mobilisering: gjelden til landene i sør og øst. Under G7/G8-møtet i Køln i juni 1999 omfattet vedtakene som ble fattet, bare en liten del av gjelden til de aller fattigste landene, og gjeldslette ble gitt på vilkår av en innstramming av strukturtilpasningsprogrammene som er pålagt landene av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Vi er motstandere av slike vilkår, som innebærer en oppgivelse av nasjonal suverenitet så vel som en ytterligere forverring av levekårene til de befolkningene som rammes. For å gi befolkningene tilbake det som er stjålet fra dem, går vi inn for at det anlegges søksmål mot de korrupte profitørene, diktatorene og statssjefene og mot de ansvarlige for gjeldsbyrden. Vi støtter opprettelsen av en front av gjeldstyngede land som samarbeider om å nekte tilbakebetaling.

   Vi hilser velkommen Sør-Sør-samlingen for sletting av gjeld som finner sted i Johannesburg fra 18. til 20. november 1999. Vi må forberede oss på nye internasjonale mobiliseringer, særlig i forbindelse med det neste G7-møtet i Okinawa i juli 2000, for at dette siste året i tusenåret skal bli det året da gjelden som tynger landene i sør og øst, ble slettet.

7. Det fjerde området for en mobilisering: genmodifiserte organismer. Vi, de sosiale bevegelsene, fagbevegelsene, de frivillige organisasjonene og borgerne som deltar på denne internasjonale samlingen, har bestemt oss for å gjennomføre en kampanje med opprop til regjeringer og folkevalgte for å kreve:

   - at det skapes demokratiske styringsverktøy for å sikre at den bioteknologiske forskningen tjener samfunnets interesser og ikke utelukkende skjer for å gi profitt til de transnasjonale selskapene,

   - at det iverksettes et moratorium for de genmodifiserte organismene i den hensikt å frigjøre bøndene fra avhengighetsforholdet til de store transnasjonale frøselskapene og å gjøre det mulig å utvikle et alternativt jordbruk og drive vitenskapelig forskning i menneskehetens tjeneste,

   - at Den europeiske unionen trekker tilbake et direktiv om "rettslig beskyttelse for bioteknologiske nyvinninger", i tråd med innvendinger som er formulert overfor EU-domstolen av regjeringene i Nederland og Italia og støttet av Norge,

   - at regjeringene stanser alle forhandlinger om rettigheter til patent på liv, og at en bestemmelse om absolutt vern for menneskehetens genetiske arv tas inn i den internasjonale menneskerettighetserklæringen.

8. Den skadelige virksomheten til de internasjonale finansinstitusjonene er nok en gang blitt eksponert i forbindelse med krisene i Asia, Russland og Brasil. Gjennom sin liberalistiske politikk har de forverret den økonomiske situasjonen i ulike land, slik at fremfor alt de svakeste, kvinnene, de arbeidsledige, småbøndene, småbedriftene og lønnstakerne, har måttet betale prisen for finansspekulasjonen og institusjonenes strukturtilpasningsprogrammer. Det er behov for å analysere virksomheten til disse institusjonene, å øke kunnskapen om og støtten til bevegelser som yter motstand mot tilpasningsprogrammene, og å kreve folkelig kontroll og en kritisk evaluering av tiltakene. Vi må klarlegge ansvarsforhold og kjempe, også gjennom domstolene, mot at "ekspertene" går fri for straff, og utarbeide og fremme alternative forslag internasjonalt.

9. Kvinnene rammes hardt av følgene av globaliseringen og er de vanligste ofrene for fattigdom og vold. Deltakerne på denne internasjonale samlingen vil at kvinner skal sikres de samme rettighetene som menn, og at disse rettighetene skal gjelde overalt på kloden. Derfor støtter vi Kvinnenes Verdensmarsj år 2000 og alle initiativ med liknende formål.

10. Vi vil kunne møtes igjen på senere samlinger. Vi har fastsatt dato for et initiativ om et par års tid der vi kan gjøre opp status for tiltakene. I tiden fremover må vi utvikle nettverkene på internasjonalt plan for å fremme utvekslinger og sikre spredning av kunnskap om kampen som føres og tiltak som blir iverksatt av de ulike bevegelsene. Internett er i så måte det mest økonomiske og effektive verktøyet. Den elektroniske distribusjonslisten "transattac" må finne sin tiltenkte plass som et sted for utveksling innenfor den internasjonale bevegelsen ATTAC. Spesialiserte og kortsiktige distribusjonslister vil bli opprettet for å utveksle informasjon om de ulike tiltakene som er satt i gang: Tusenårsrunden, skattleggingen av kapital, kampen mot skatteparadisene, de genmodifiserte organismene m.m.