Etterdønningane etter G8-toppmøtet i Genova har i skrivande stund enno ikkje lagt seg, særleg ikkje i Italia. I dette nummeret har eg i seksjonane (2)-(4) nedanfor teke med tre Attac-tekstar som fyller ut og eventuelt korrigerer mediebiletet av demonstrasjonane under G8-toppmøtet. Teksten i seksjon (2) er ikkje tidlegare distribuert på denne lista.

Hærverket, provokasjonane, drapet på Carlo Giuliani og politibrutaliteten generelt i Genova fekk ikkje Attac til å missa perspektivet på G8-møtet undervegs. Gjeldssletting for dei fattige landa var hovudsaka for Attac-rørsla under toppmøtet. Dette kravet var blant dei som blei kraftfullt markerte i Genovas gater, der så mange som 200.000 demonstrantar kan ha vore ute i gatene på det meste.

Støttemarkeringar fann stad i fleire andre byar under toppmøtet. Til dømes organiserte Attac Helsinki, i samarbeid med fleire andre grupper og organisasjonar, ein demonstrasjon i den finske hovudstaden 21. juli, og toget samla 700 personar. Finske markeringar i protest mot den italienske politivalden fann dessutan stad 25. og 28. juli. Attac Noreg og Aksjon Slett U-landsgjelda samla for sin del kring 300 menneske til ei markering på 7. juni-plassen i Oslo 21. juli, og det var òg markeringar i andre nordiske byar.

Det finst mange vegar til kunnskap om u-landsgjeld og forholdet mellom gjeldssletting og utvikling. Kor stor er den offentlege gjelda til dei fattige landa, og kor viljuge er G8-landa, andre kreditorland og dei internasjonale finansinstitusjonane til å ettergi denne sosialt og økologisk skadelege gjelda? Ein grei stad å byrja for novisar på feltet er ein statusrapport frå den belgiske gjeldsletteorganisasjonen CADTM. Eit kort samandrag av statusrapporten finn du i seksjon (6) i april-nummeret av "ATTAC-informasjonen", sjå http://attac.org/attacinfono/journalno17.htm: "Smular til dei mest gjeldstyngde fattige".

Aksjon Slett U-landsgjelda i Noreg har drive under Jubilee 2000-paraplyen i fleire år, og er ein naturleg samarbeidspartnar for Attac. Nettsidene deira inneheld mange viktige dokument, og gir dessutan eit fint overblikk over korleis dette arbeidet blir drive: http://www.forumfor.no/visarbeidsgruppe/4.

Attac Sveriges rapport "Skriv av de fattiga ländernas skulder", som er publisert på http://www.attac.nu/portal/artiklar/autoartikel.php?id=30, er vel verdt å lesa. Her finn du både ei beskriving av u-landsgjelda som fenomen og av den historiske utviklinga, dessutan ei rekkje framlegg til tiltak.

For dei som les engelsk og andre store språk, er Attacs internasjonale sider ei kjelde som aldri renn tørr Her er tre utvalde tekstar på engelsk om gjeldsspørsmålet:

http://attac.org/genes2001/documents/docdet7en.htm

"Unlawful debt or financial crime against human development" – A. Zacharie, CADTM, Belgia.

http://www.attac.org/fra/toil/doc/jubilee.htm

"The Development and Historical Context of the Debt Crisis" – F.G. Pascual, RCPD, Filippinane.

http://www.cepr.net/columns/weisbrot/rich_countries_offer_empty_promi.htm

"Rich Countries Offer Empty Promises to the World's Poor" – M. Weisbrot, CEPR, USA.

Har du hug til å gå endå djupare ned i dette stoffet, er sidene til Attacs partnarorganisasjonar Drop the Debt og Jubilee 2000 rette staden, sjå http://attac.org/weblinks/net.htm for ei full oversikt over rørsla sine partnarar for gjeldslette.

Franskkunnige finn mellom anna ei handfull dokument om gjeldsspørsmålet på adressa http://attac.org/genes2001/documents/documents.htm, under overskrifta "Dette" (eit stykke ned i venstremargen på sida). Desse tekstane blei samla på Genova-sidene til Attac Frankrike i vekene før G8-møtet.

_____

"Brutal ransaking

Av Laurent Jésover*

Ved midnatt natt til 22. juli gjennomførte politiet og politisoldatane to husundersøkingar, den første i mediesenteret og den andre i Diaz-skulen like overfor mediesenteret i den vesle Batisti-gata. Nær to hundre politifolk tok seg med makt inn i dei to bygningane.

I mediesenteret (der òg sekretariatet til Genova Sosiale Forum låg) interesserte politiet seg for første og dessutan for tredje etasje, der Indymedia heldt til. I Diaz-skulen herja dei i alle etasjane og slo laus på folk som oppheldt seg der, og det hagla av slag mot enkelte. Grunnen til raidet skal ha vore at arrestantar frå "Svart Blokk" hadde oppgitt at dei hadde funne våpna sine i desse bygningane. Italiensk rett gir høve til "maktbruk" ved husundersøkingar i to tilfelle: våpen og narkotika. Ifølgje ein radiostasjon skal faktisk ordren om dette politiraidet ha komme direkte frå Roma, den lokale politimeisteren skal ikkje ha blitt varsla.

I Diaz-bygningen blei førsteetasjen ramponert, til liks med dei andre etasjane: øydelagde datamaskiner som låg knuste på golvet, ramponerte sovesalar, eignelutar som var kasta ikring overalt. Dørene blei brotne opp. Folka som oppheldt seg på staden, blei banka opp. Ei oppteljing viste at meir enn tretti personar var skadde, dei fleste av dei låg utstrekte på bårer. Svært få personar var i stand til å ta seg ut av bygningen sjølve, og dei heldt seg til hovudet eller til nasen, og det verka som om dei blødde. Minst éin person hadde falle i uvit og var ute av stand til å snakka.

I etasjen der Indymedia heldt til, verka det som om politifolka berre var ute etter videokassettar og anna materiell av same slag. Her òg viste dei ei brutal framferd.

Politiet nekta advokatane, og jamvel ein italiensk senator, å komma inn for å sjå kva som skjedde. Gatene var fulle av politifolk. Eit helikopter surra lågt over gata, og brukte lyskastaren sin til å feia over alle fasadane.

Eitt av forholda som kan tenkjast å forklara den valdelege framferda til politiet, er ein reportasje som blei vist på ein av dei italienske tv-kanalane. Her fekk ein sjå hopehavet mellom visse element frå "Svart Blokk" og politiet, der dei førstnemnde tok imot ordrar eller råd frå dei sistnemnde. Den uhøyrde brutaliteten som raidet blei gjennomført med, stod på ingen måte i forhold til situasjonen som politiet stod overfor, for då dei trengde seg inn i Diaz-bygningen, hadde folka der alt lagt seg til å sova

Då ambulansane hadde frakta bort folk og politivogna var fylt opp med arrestantar, drog politieiningane smått om senn bort frå området. Genova Sosiale Forum held i morgon tidleg ein pressekonferanse. Det kan òg bli gjennomført aksjonar i løpet av søndagen.

Støyen frå helikopter og sirener, skrika og uniformene gav, ein augneblink, ei kjensle av å leva i eit militærdiktatur. Politibrutaliteten forsterka dette inntrykket. I tillegg blir inntrykket ytterlegare forsterka, og det er endå alvorlegare, av dei øydelagde filmrullane og dei konfiskerte kassettane, for same kva som blir oppgitt som grunn og kva orsakingar ein måtte komma med, så dreiar det seg ganske enkelt om å konfiskera og øydeleggja informasjonsmateriell.

Dei ulike rørslene her i Genova er frykteleg oppskaka. Spenninga aukar, men strategien med å driva opp spenninga er nett den politiet har følgt dei siste dagane. Spenninga har auka endå eit hakk etter hendingane denne natta i Genova."

(* Laurent Jésover er Attac-redaktør og den nettansvarlege for attac.org. Omsetjars merknad.)

_____

""Italia vaknar"?

(Dei første orda i den italienske nasjonalsongen er "Brør av Italia, Italia vaknar...".)

På dagen for gravferda til Carlo Giuliani, som fredag 20. juli blei drepen av italienske politisoldatar, er det demokratiske Italia igjen ute på piazzane i byane for å forsvara fridommen og dei konstitusjonelle rettane og for å fordømma valden til "ordensstyrkane".

Vi vil slå fast at det som hende i Genova, ikkje er ein ulykkeleg eller tilfeldig episode i arbeidet med å tryggja offentleg ro og orden under ein stor folkeleg demonstrasjon. Handlingane til politiet, politisoldatane og finansgarden (i Italia har jamvel Finansministeriet ein eigen ordensstyrke med same myndigheit som politiet) er blitt forsvarte utan atterhald av innanriksminister Claudio Scajola, som insisterer på at operasjonen med å "avgrensa" demonstrantane og å sikra ei "roleg" avvikling av G8-møtet var vellykka, eit syn som i dag blir støtta av politisjefen.

Vi minner om at i tillegg til dei "offisielle" 280 arresterte, 231 såra og Carlo Guilianis lagnad finst det hundrevis av personar som ikkje ønskte å bli behandla på sjukehus og dermed risikera å bli arresterte utan grunn, slik vi kvar dag under demonstrasjonane har sett døme på at folk er blitt.

Vidare finst det i skrivande stund, slik det er komme fram etter spørsmål i Parlamentet (fremja av partia Rifondazione Comunista og Dei Grøne), ein fare for at mellom 50 og 80 demonstrantar, dei fleste av dei utanlandske, må reknast som "forsvunne". Dei har ikkje dukka opp etter demonstrasjonane, og politiet kan ikkje gjera greie for dei. Det som uroar oss alle, er at det blant desse "forsvunne" kan vera folk som er arresterte og fengsla utan lov og dom sidan laurdag (slik det skjedde med dei aller fleste som blei arresterte under G8-møtet i Genova), men framfor alt er vi uroa for at somme av dei kan ha blitt utsette for så grov vald at styresmaktene helst vil gøyma dei unna.

Vi ber dykk om å leggja nødvendig press på regjeringa dykkar og på EU for at borgarrettane, menneskeverdet og dei internasjonale konvensjonane skal bli respekterte i Italia. Formelle protestar frå regjeringane og den folkelege opinionen er særs viktige for å stogga overgrepa til Berlusconi-regjeringa.

Amnesty International og Reporterar utan grenser har annonsert ei offisiell gransking av det som skjedde i Genova, som ifølgje internasjonale observatørar krev ei fordømming utan vilkår.

Som de allereie veit, så finst det talande vitnesbyrd frå personar som blei innesperra av politiet. Menn, kvinner, sjuke og jamvel funksjonshemma menneske blei slått, utskjelte, truga, audmjuka. I Bolzaneto-kasernen (éin km frå staden der G8-leiarane møttest i Genova) song politisoldatane denne strofen, som dei ville ha arrestantane til å syngja med på: "Un due tre, viva Pinochet, quattro cinque sei, a morte gli ebrei, sette otto nove, il negretto non commuove, sieg heil apartheid" ("1, 2, 3, leve Pinochet, 4, 5, 6, død over jødane, 7, 8, 9, den vesle negeren bryr vi oss ikkje om, sieg heil apartheid"). Dei hadde rett, Genova var omskapt til Santiago de Chile under Pinochet Sjukehusa har i dag fordømt politiet sin bruk av falske ambulansar, trakasseringa av det akuttmedisinske personalet og forsøka på å hindra at såra demonstrantar fekk legehjelp.

Dessverre er lista med overgrep endå lengre, altfor lang. Sanninga og rettferda, som vi både krev og vil medverka til, lèt seg ikkje stansa av hindringar, korkje frå politiet eller media si side. Vi kjenner oss trygge på at valdsbruken vil bli fordømd, og at dei ansvarlege må stå til rette for det som skjedde.

I går, under gravferda til Carlo Giuliani, deltok meir enn 350.000 menneske i Italia i marsjar og "sitt ned"-demonstrasjonar og stod på informasjonstand i alle dei italienske byane (ja, absolutt alle!). I Milano gjennomførte meir enn 100.000 menneske ein symbolsk okkupasjon av byen natt til 24. juli. I Roma demonstrerte 50.000 menneske for fjerde dag på rad. I enkelte småbyar som Trieste, La Spezia, Cagliari, Brescia, Cremona og mange andre demonstrerte tusenvis framfor politikammera. Det var ingen valdstilfelle, ingen samanstøytar med politiet, ingen steinar som suste gjennom lufta. Berre eit par ord i taktfaste rop frå demonstrantane: "skam", "mordarar". Rørsla er fredeleg, valden er mot rørsla. Om nokon tvilte på dette, så har dei siste dagane heilt fjerna denne tvilen.

Foreldra til Carlo Giuliani har bede alle om å halda fram med å kjempa for ei anna verd. For ei anna verd er mogleg, utan vald. Dei har bede om at det blir gitt pengestøtte, til minne om Carlo, til sosiale tiltak som sonen gjekk inn for.

Genova Sosiale Forum inviterer alle dei lokale samordningsgruppene til å danna eit sosialt forum i kvar by og å halda fram med å gå vidare på den vegen som blei gått opp i Genova når det gjeld tema, deltaking, fredelege aksjonsformer og forslag, og som fører til Det sosiale verdsforumet i Porto Alegre i 2002.

For ei anna verd er mogleg, i fellesskap.

Claudio Jampaglia

Attac Italia"

_____

"Etter at Berlusconi-regjeringa har drive sitt maskepi

Vi held fram med å kjempa mot den liberalistiske globaliseringa, og stiller Jacques Chirac og Lionel Jospin til ansvar

Fråsegn frå den daglege leiinga i Attac Frankrike

G8-toppmøtet i Genova vil få sin særskilde plass i historia av to grunnar. Den eine er ein tragisk maskerade med omsyn til innhaldet i avgjerdene som blei tekne på toppmøtet. Den andre er ei særs urovekkjande opptrapping av forsøka på å kriminalisera motstandarane av den liberalistiske globaliseringa, i form av omfattande bruk av fordekte handlemåtar frå politiet si side.

1. Slutterklæringa til G8-landa er eit monument over den innkapsla holdninga til desse landa, og grensar mot provokasjon og hykleri.

La oss ta den innkapsla holdninga først. Erklæringa uttrykkjer tilsynelatande eit ønske om "partnarskap med det sivile samfunnet", men er i røynda stikk i strid med ønskemåla til dei rundt 200.000 fredelege demonstrantane som gjekk i tog i Genovas gater trass i trakasseringa og dei stadige provokasjonane frå politiet si side:

• Slutterklæringa omtalar "lanseringa av ein ny og ambisiøs runde med forhandlingar om verdshandelen", med andre ord skal ein i Qatar ta opp att forhandlingsrunden som havarerte så ynkeleg i Seattle.
• I forakt for kjensgjerningane framhevar også denne slutterklæringa fordelane ved den liberalistiske globaliseringa, eit vedundermiddel som kan innfri dei grunnleggjande ønskemåla til menneskeslekta. Dei franske borgarane, derimot, lèt seg ikkje lura, for i ei opinionsmåling nyleg (Le Monde 19. juli 2001) meiner 55 prosent av dei at globaliseringa først og fremst tener interessene til dei multinasjonale selskapa, 47 prosent meiner at det er interessene til finansmarknadene som dominerer, medan berre 1 – éin – prosent av dei spurde meiner at det er "folk flest" som tener på globaliseringa.
• Slutterklæringa tek til orde for auka bruk av genmodifiserte organismar, jamvel om alle vitskapsfolk som ikkje har tilknyting til landbrukskjemiske selskap, er samde om at ingen av dei påståtte fordelane ved slike organismar er verifiserte, og at ingen av dei moglege farane er vurderte.

Så til hykleriet. Dei to initiativa som blei annonserte med brask og bram, er fullstendig utan innhald:

• Gjeldsletta for dei mest gjeldstyngde fattige landa, som blei presentert som eit "betydeleg bidrag til kampen mot fattigdom", har til dags dato berre omfatta fem land og fem milliardar dollar, altså 0,2 prosent av den samla offentlege gjelda i den tredje verda, som no er oppe i 2500 milliardar dollar.
• Det nyoppretta fondet for "kamp mot AIDS, malaria og tuberkulose" har fått eit budsjett på latterlege 1,3 milliardar dollar, og det er forresten berre delvis tale om nytilførte midlar. Dette beløpet utgjer kring ein tredel av utbytet som i 2001 blei utbetalt berre til aksjonærane i Marks & Spencers, eit selskap som i år vedtok omfattande børsverdi-inspirerte oppseiingar av tilsette.

2. Dei fordekte handlemåtane til politiet i Genova inneber ei klar opptrapping av forsøka på å kriminalisera dei fredelege motstandarane av den liberalistiske globaliseringa.

Tala og augevitneskildringane talar sitt tydelege språk: éin person er død, 600 er skadde, hundrevis er arresterte, og det har vore systematisk bruk av vald og jamvel tortur mot arrestantane. Målet var innlysande: å flytta merksemda til den offentlege opinionen bort frå dei sentrale sakene under demonstrasjonane i Genova og over til "valden" ved å framstilla demonstrantane som ein gjeng bråkmakarar og vandalar.

Genova Sosiale Forum (GSF), eit samordningsnettverk av fleire hundre organisasjonar (mellom dei Attac Italia) som arrangerte det alternative toppmøtet, hadde gjort alt dei kunne for at organisasjonane i forumet skulle demonstrera utan hærverk og valdsbruk. GSF lykkast med dette.

Men politiet hadde andre planar. På den eine sida lèt politiet med vitande og vilje grupper av provokatørar utan tilknyting til GSF driva omfattande hærverk. På den andre sida hadde dei infiltrert gruppene for å kunna gå til stadige åtak på demonstrantane og jamvel politiet sjølv for å "rettferdiggjera" den uhøyrde valdsbruken sin. Augevitneskildringane vi har tilgang til frå personar som blei arresterte, og frå andre som blei sperra inne på det mest fantasifulle grunnlaget, viser villskapen i dei repressive metodane.

Det finst ikkje lenger tvil om dei fordekte handlemåtane til politiet under Berlusconi-regjeringa. Føremålet var å framstilla motstandarane av den liberalistiske verdsordenen som djevlar, å diskreditera krava deira, og å skremma dei for framtida. Dette blir underbygd av personlege vitnesbyrd (mellom anna frå ein av kyrkjas menn, offentleggjort i La Repubblica 22. juli), og av videoar der ein ser enkelte frå "Svart Blokk" komma ut av lastebilane til politisoldatane og prata roleg med dei. Alt tyder på at det ikkje dreiar seg om eit isolert initiativ teke av Berlusconi-regjeringa. I Barcelona, under demonstrasjonen 24. juni mot Verdsbanken, blei dei same metodane nytta av det nasjonale spanske politiet. Ein "Svarte Internasjonale" av "tenester" synest ganske visst å vera oppretta mot motstandarane av den liberalistiske globaliseringa. Vi må demaskera desse kreftene og fordømma dei som ein særs alvorleg fare for demokratiet.

3. Siste ordet er ikkje sagt

Det viktigaste for Attac Frankrike har i første omgang vore å arbeida for frigjevinga av medlemmer og sympatisørar som blei haldne innesperra, og dessutan andre franske borgarar i same situasjon. 24. juli var dette målet nådd. Vi vil i denne samanhengen understreka det framifrå samarbeidet mellom det franske utanriksministeriet og representantane deira i Italia, noko som imidlertid slett ikkje fritek den franske regjeringa frå det ansvaret dei ber saman med dei andre G8-medlemmene når det gjeld dette uverdige toppmøtet. G8-leiarane burde ha vist ei så pass anstendig holdning at dei heva møtet umiddelbart etter det som skjedde i gatene.

Vi stadfestar, som aktivistar, solidariteten vår med alle demonstrantane frå andre land som blei offer for overgrep, særleg dei 40 tyske og 21 britiske demonstrantane som blei skadde, somme av dei alvorleg, under det brutale politiraidet mot GSFs hovudkvarter natt til søndag 22. juli. Vi krev at den italienske regjeringa slepper fri alle dei andre personane som framleis sit innesperra.

For nettverket av organisasjonar som blei oppretta for å førebu Genova-markeringane, er det viktigaste nett no å få samla inn vitnesbyrd om den stundom barbariske valdsbruken som personane som blei arresterte og sperra inne, blei offer for eller vitne til. Vi har alt motteke eit halvt dusin slike, og det går kaldt nedover ryggen på oss når vi les dei. For tida vurderer vi kva rettslege steg som kan vera aktuelle i desse sakene. Det skjer i samarbeid med Attac Italia og GSF, som vi på ny vil uttrykkja vår heile og fulle solidaritet med. Vi støttar særleg GSFs krav om ein internasjonal granskingskommisjon i regi av Amnesty International.

Samstundes vil vi visa vår indignasjon overfor Berlusconi-regjeringa, som gjer skam på Italia, særleg gjennom at vi demonstrerer framfor den italienske ambassaden torsdag 26. juli kl. 1830.

I tillegg vil vi, på grunnlag av dei innsamla vitnesbyrda, utforma ein høgtideleg førespurnad til Frankrikes president Jacques Chirac, som underteikna slutterklæringa frå G8-møtet, og til statsminister Lionel Jospin, for å be dei om ei formell fordømming av framferda til Silvio Berlusconi, ein mann som jamvel det britiske liberalistiske vekemagasinet The Economist hadde karakterisert, før han blei vald, som "upassande til å regjera Italia" Vi vil òg be dei om å støtta alle tiltaka til franske borgarar som blei offer for det italienske politiet.

Regjeringa Jospin og president Jacques Chirac må no visa at dei har forstått meldinga frå Genova riktig. Det handlar ikkje berre om å oppretta ein "dialog", men å forkasta heile den liberalistiske politikken som blir ført i Frankrike, i EU og internasjonalt.

Attac Frankrike vil, gjennom opplæring, opplysning og handling, halda fram med å kjempa mot den liberalistiske globaliseringa og for ein alternativ politikk. Alternativa vil i første omgang særleg bli emne for ordskifta under Attac Frankrikes sommaruniversitet, som blir skipa til i Arles frå 24. til 28. august.

Å styrkja Attac ved å auka medlemstalet er ein god måte å forlengja styrken til den store rørsla i Genova på.

Paris, 26. juli 2001, kl. 1100."

_____

På enkelte av Attacs diskusjonslister er det, særleg etter demonstrasjonane i Nice (EU-toppmøtet i desember 2000) og i Quebec (sluttkonferansen for Free Trade Area of the Americas i april 2001), blitt lufta ein god del irritasjon over mediesjablongane i omtalen av demonstrantane som "anti-globalistar", "globaliseringsmotstandarar"osb. I den samanhengen har Attac-medlemmer komme med forslag til positive avløysarord, både det tradisjonelle "internasjonalistar" og dei nyskapte "alter-globalistar" (for ei alternativ globalisering) og "demo-globalistar" (for ei folkestyrt globalisering).

Likevel: Flokkmentaliteten i media saman med konfliktkriteriet i nyheitsformidlinga gjer at alle direkte forsøk på å få redaksjonane til å skifta ut meir eller mindre misvisande nemningar mest sannsynleg er til fånyttes. Ei etablert og konflikt-orientert nemning blir ikkje utan vidare erstatta av ei uvanleg og meir nyansert nemning. Då er den indirekte metoden meir effektiv: systematisk bruk av slagord og poengterte bodskapar som kan erobra overskrifter og bilettekstar: "Ei anna verd er mogleg", "Porto Alegre er framtida", "Globaliser håpet".

I tillegg kan alle som får sjansen til å bli intervjua på gata eller over telefon om kva Attac til dømes meiner om "globaliseringa", prøva å følgja retningslinjene nedanfor. Det er til dels tale om grep som er velkjende for alle som arbeider profesjonelt med informasjon, og medierøynde lesarar kan difor trygt hoppa over dei neste avsnitta.

(a) Legg sjølv premissane for den ferdigredigerte avisartikkelen eller radio-/fjernsynsinnslaget som går på lufta! Ver meir oppteken av det du vil ha sagt, enn av spørsmåla som blir stilte (gi om nødvendig eit kort og ganske innhaldstomt svar på eit uinteressant spørsmål, vri så straks over til det du helst vil snakka om). Ytringane må vera forma slik slik at den/dei viktigaste bodskapen/-ane blir presentert/e samla, og gjerne på spissformulert vis. Pakk inn bodskapen i setningar med ei form som gjer det vanskelegare for media å klippa i bodskapen og slik berre presentera delar av han.

Døme: På spørsmålet "Kvifor er Attac mot globaliseringa?" kan svaret såleis vera "Kva slags globalisering? Dersom du med "globalisering" meiner utviklinga av ein rettferdig internasjonal økonomi som er demokratisk styrt og fullt ut tener menneskelege behov, ja så er Attac tilhengjar av globaliseringa!"

(b) Bryt skjemaet! Kvar hending og tilskiping har sitt eige "skjema" (eit slags innhaldsregister av vanlege førestillingar) som er med på å bestemma korleis media legg opp dekninga. Eit skjema for ein demonstrasjon, til dømes, inneheld element som "demonstrasjon mot X", "appell(ar)", "demonstrantar, kor mange og kven", "togruta", "parolar" Felles for fleire av elementa i eit vanleg skjema for ein demonstrasjon er at dei er negative, altså MOT eitt eller anna. Du bryt såleis skjemaet ved å understreka det du demonstrerer FOR. Eit slikt brot gjer svaret meir interessant for media, mellom anna fordi det er litt uventa og ofte rikare på informasjon.

Døme: På spørsmålet "Kvifor demonstrerer Attac mot det de kallar den "konsernstyrte globaliseringa"?" kan svaret såleis vera "Sidan den konsernstyrte globaliseringa medverkar til å halda ved like fattigdommen i verda, så er vi 300 Attac-medlemmer og andre her i dag som vil markera solidariteten vår med dei fattigaste landa." Eller: "Attac er her i dag for å visa at vi kjempar for økonomisk demokrati, for at den økonomiske politikken skal styrast av samfunna, ikkje av finansinteressene og dei multinasjonale selskapa."

(c) Trass i behovet for spissformulerte og ferdigredigerte ytringar: Dersom du får ein sjanse til å resonnera omkring eller utdjupa svara dine, så hald fast på nyansane! La deg ikkje pressa inn inn i nye mediesjablongar. Attacs internasjonale plattform gir rørsla ein analyse, ei holdning og ei retning for ei alternativ globalisering, men det er den konkrete verksemda (her òg dei skriftlege og munnlege ytringane) til den enkelte i Attac-rørsla som folk møter i kvardagen. Det er eit ansvar som kvar Attac-medlem må vera seg bevisst.

All bruk av ordet "globalisering" inneber ei tolking av ordet. Den Washington-baserte forskingsinstitusjonen Center for Economic and Policy Research (CEPR) la i juli fram ein rapport som tok utgangspunkt i den rådande (liberalistiske) bruksmåten. Rapporten konkluderte med at "det er ikkje grunnlag i datamaterialet for å hevda at politikken som blir forbunden med globalisering, har styrkt utbytet for utviklingslanda." Du kan lesa meir om dette på ressurssidene til Rorg-samarbeidet, http://solidaritetshuset.org/rorg/aktuelt/0134.htm.

_____

I Uruguay er Tobin-avgifta fremja for det nasjonale parlamentet. Sist i mai fremja senator José Korzeniak, i samarbeid med Attac Uruguay, eit lovframlegg som skal forplikta Uruguay til å gå inn for ei valutaavgift i alle internasjonale samanhengar. Etter det uruguaynske framlegget skal det opprettast eit organ under Det økonomiske og sosiale rådet i Dei sameinte nasjonane for å administrera inntektene frå avgifta. Inntektene skal nyttast til fordel for utviklingslanda i kampen mot fattigdom og for økonomisk utvikling og gjeldslette.

I Argentina organiserer parlamentarikarar seg for å vinna gjennom med to framlegg, eitt i det argentinske representanthuset og eitt i senatet, om innføring av Tobin-avgifta. Eit møte mellom representantane blei halde 6. juni, og eit felles møte mellom alle representantane og senatorane som støttar framlegga, fann stad 5. juli. Dei nemnde argentinske folkevalde sluttar seg i den samanhengen seg samla til det internasjonale parlamentarikar-oppropet for Tobin-avgifta.

I USA blir det snart fremja ein ny resolusjon i Representanthuset om ei avgift på internasjonale finanstransaksjonar. Som sist er det representanten Peter DeFazio som står bak. Resolusjonsteksten krev, ved sida av innføring av ei transaksjonsavgift av "Tobin-typen", at USA fremjar avgifta internasjonalt overfor Verdsbanken, IMF og organisasjonar som OECD, G8 og G20, og at det skjer gjennomgripande reformer i dei internasjonale finansinstitusjonane.

Tekstane til framlegga som er nemnde her, og status for det internasjonale parlamentarikar-oppropet for Tobin-avgift, finn du på http://tobintaxcall.free.fr/.

_____

Utviklingslanda er opprørt over stoda berre få månader før den neste WTO-ministerkonferansen i Doha i Qatar. Det er ingen framgang i ei rekkje av spørsmåla, og det er heller ikkje semje mellom utviklingslanda og industrilanda på mange område. Aileen Kwa i Focus on the Global South, ein av Attacs partnarorganisasjonar, siterer den malaysiske delegasjonen: "Det eksisterer eit utviklingsunderskot. Marginaliseringa av mange utviklingsland i verdsøkonomien er eit uttrykk for dette(...) Vi kjem ikkje vidare. Vi karakteriserer situasjonen som nedslåande, urovekkjande, demoraliserande og til dels deprimerande." Les meir om utviklingslanda si uro på ressurssidene til Rorg-samarbeidet: http://solidaritetshuset.org/rorg/aktuelt/0135.htm.

*

India har gitt ei røyst til mange utviklingslands misnøye den siste tida. Landet meiner at dersom dei urettferdige utslaga av den førre runden (Uruguayrunden, som resulterte i opprettinga av WTO i 1995) ikkje blir korrigerte, vil ministerkonferansen i Doha neppe lykkast. India peikar òg på at det er lite entusiasme for ein ny omfattande runde med innføring av nye forhandlingsområde, tvert om er det mykje motstand mot å forhandla på dette grunnlaget. I tillegg seier India tvert nei til at miljøspørsmål, arbeidsstandardar og investeringar skal med i den planlagde forhandlingsrunden.

*

Ei av årsakene til at utviklingslanda ikkje aksepterte eit kompromiss på ministerkonferansen i Seattle i 1999, var den ekskluderande og provoserande bruken av "det grøne rommet" i Seattle. Nokre titals av dei viktigaste handelsmaktene stengde seg sjølve inne i (og dei aller fleste utviklingslanda ute frå) "det grøne rommet", der dei freista å leggja premissane for den nye forhandlingsrunden. Bruken av uformelle samtalar mellom utvalde WTO-medlemsland held fram med å provosera. Jamaica er blant landa som har uttrykt misnøye med at dei ikkje får vera med på dei uformelle rådslaga. Det står altså framleis skralt til med den "interne openheita og inkluderande deltakinga" som WTO-direktør Mike Moore meiner karakteriserer førebuingane til WTO-toppmøtet.

*

Utviklingslanda, ikkje minst dei afrikanske landa, står under eit enormt press frå dei økonomiske sterkaste WTO-medlemmene, som for all pris vil unngå ei evig ørkenvandring under Doha-konferansen. Egypt og Sør-Afrika blir nytta som bruhovud i arbeidet for å få dei afrikanske landa til å godta eit kompromiss om forhandlingsgrunnlaget. Det blir òg arbeidd for å få Gabon og Kenya til å bli mildare i tonen og saman med Egypt og Sør-Afrika leia nabolanda mot eit kompromiss. Berre massiv motstand frå det sivile samfunnet i landa i månadene som kjem kan få handelsministrane i nokre av verdas fattigaste land til å stå imot presset for meir handelsliberalisering og mindre vern mot næringsøydeleggjande import av varer og tenester.

*

På landbruksområdet viste WTOs spesialsesjon i mai, framleis ifølgje Aileen Kwa i Focus on the Global South, at EU og USA aktivt fremjar interessene til dei store næringsmiddelkonserna. Samstundes som dei vil ha utviklingslanda til å liberalisera marknadene sine, så held dei fast ved eit omfattande vern av eigne marknader. USA vil ha utviklingslanda til å skjera ned på landbruksstøtta si, medan EU held fast på at eksportsubsidiane i Unionen berre skal reduserast sakte, og vil dessutan halda fram med andre typar støtte som medverkar til dumping av overskotsproduksjon og undergraving av lokale og regionale marknader i utviklingsland.

Spesialsesjonen viste elles at t.d. Japan har eit "tredje standpunkt" når det gjeld tollsatsar på landsbruksvarer. Landet har ein sosialt viktig risproduksjon som må vernast, og meinte at dei enkelte landa sjølve må kunna bestemma tollsatsane etter eigne behov og problem. Vidare meinte m.a. India og Asean-landa at så lenge landbrukssubsidiane i OECD-landa ikkje blir reduserte, så vil heller ikkje dei forplikta seg til å senka tollsatsane.

Aileen Kwa i Focus on the Global South konkluderer mellom anna med følgjande: "Det er ein bløff når marknadstilgang blir nytta som lokkemiddel. Dersom alle land (medrekna USA og EU) siktar mot større marknadstilgang, så er det uråd, gitt dei avgrensa marknadene, å gi alle partar det dei vil ha. Det vil bli vinnarar og taparar, og fleire taparar enn vinnarar. Somme utviklingsland kan få litt større marknadstilgang, men må til gjengjeld gi bort meir enn dei får når det gjeld heimemarknadene."

*

13. juni: Denne dagen oppmoda meir enn 60 organisasjonar i 25 land verda over Den europeiske unionen om å trekkja tilbake framlegget sitt om ein ny WTO-runde. I staden blei EU beden om å gjennomføra ei evaluering og ein revisjon av det noverande internasjonale handelssystemet. Som kjent var EU-landa slett ikkje lydhøyre for den oppmodinga då dei møttest nokre dagar etter på toppmøtet i Göteborg. Tvert om, EUs engasjement for "ein stadig meir omfattande handelsliberalisering", grunnsteinen i WTO-systemet, blei framheva på nytt.

_____

Redaksjonen avslutta 12. august 2001.

"ATTAC-informasjonen" er eit månadsbrev som blir sendt ut på distribusjonslista med same namn. Det internasjonale Attac-nettverket har fire informasjonslister (på fransk, engelsk, spansk og norsk, sjå http://attac.org/indexlistes.htm). Den norskspråklege lista var 1.8.2001 registrert med 1220 abonnentar (dvs. abonnementsadresser).

Vidar Rekve, informasjonen@attac.org

Det dreiar seg ganske enkelt om at vi i fellesskap krev tilbake makta over framtida til verda vår.